Registrer deg gratis nå!

Jeg er en:
videre »

Parkbenken

Marius var ikke fra en spesielt velstående familie, men hans far hadde klart å spare opp nok penger til at det ble utdanning - en filosofiutdanning til og med, en slik utdanning som retteferdiggjorde det å sitte stille på en benk i parken og kikke opp på himmelen, på endene i dammen eller på overklassejentene som paraderte i sommerkjoler og små parasoller sammen med sine fedre. Han hadde sin faste plass, sin faste benk på vestsiden av parken, der han hadde solen på seg nesten hele dagen, og der de aller fleste jentene gikk forbi. For det var de han så etter, jentene, og én jente spesielt. Han visste ikke hva hun het, men han visste at hun var forbudt frukt, en klasse og vel så det over ham, og at hennes far hadde mord i blikket om Marius øyne så i hennes retning over for lang tid. Grunnen til at han hadde plassert seg der han hadde, var at dette var stedet der denne jenta alltid stoppet opp. Hennes far bar på, hver dag, en liten pose med brød som han matet endene med. De kom gående inn fra sørsiden av parken, og stoppet på stien, bare noen meter fra Marius. Jenta ble stående der, mens faren gikk ned en liten bakke og til dammen der endene kvakket, for å gi dem sitt daglige brød. Marius ble alltid sittende og se på henne. Han så bare ryggen hennes, for hun hadde nok fått streng beskjed om ikke å la øynene vandre - men han visste at hun var klar over at hun ble sett på. Han kunne på en måte merke at hun sto og smilte foran ham, selv om hun aldri snudde seg. Kanskje likte hun ham, og ville egentlig snu seg? Kanskje likte hun bare oppmerksomheten? Kanskje brydde hun seg ikke i det hele tatt? Det var vel mest sannsynlig. En vakker overklassepike med langt, blondt hår, silkemyk hud og blå, isklare øyne som lyste av selvsikkerhet. Ikke én gang hadde hun sett i hans retning, og han hadde sittet på denne benken kanskje et tresifret antall ganger, men han følte allikevel at det var en eller annen form for kobling mellom dem. Han klarte ikke sette fingeren på det, men det var noe der. bak fasaden

Et uventet svar

En varm sommerdag fikk han et svar. Det kom fra ingen steder. Alt var som normalt, han satt på sin benk og tenkte - han gjorde altså jobben sin. Jenta kom forbi med sin far, de stoppet ved stien og faren forsvant ned til dammen for å mate endene. Marius så på henne bakfra, som han alltid gjorde, drømte om hvordan hun så ut under lagene med tøy. Han sparket seg selv for å tenke slike tanker, overklassepiker som henne ville ha lynsjet ham om de visste at han tenkte slik. Denne dagen, mens han satt der og stirret på henne, så han plutselig hånden hennes vinke. Hun kikket ikke på ham, hadde fortsatt ryggen til, men hun ga ham allikevel et vink, som bare for å si at ‘jeg vet du er der’. To minutter senere var det over. Faren var tilbake, og de to spankulerte videre i sitt bedagelige rikmannstempo. Marius var over seg av glede. Et latterlig lite tegn, men allikevel et tegn. Et tegn på at hun visste at han fantes - et tegn på interesse, nysgjerrighet. Han hadde ingen plan for hvordan, men han visste at dette måtte utvikle seg. Neste dag var de der igjen. Ingen unntak, de var der hver dag. Samme tid. Og Marius var nervøs. Han visste ikke for hva, og hadde fortsatt ingen plan, men han følte at noe mer måtte skje. Mannen med brødet forsvant ned gressletten. Hånden hennes kom frem igjen - vinket igjen, kortere denne gangen, før hun ble stående stille. Som om hun tenkte på noe. Så kom hånden frem igjen, denne gangen tok hun tak i den lyseblå sommerkjolen bak ved knærne, og begynte forsiktig å løfte den opp. Kjeven til Marius lå og slepte langs bakken da trusekanten hennes kom til syne under tøylaget. En melkehvit, perfekt formet rumpe kom til syne - hun tok et godt tak i sin egen rumpeballe med den andre hånden, før hun slapp kjolen ned igjen, like plutselig som den hadde kommet opp. Marius visste ikke om han skulle le, skrike eller gråte - men han ble sittende stille. Han følte at det var det eneste riktige å gjøre. Hun hadde startet et spill som hun ville kontrollere, og Marius ble gjerne med på leken. Det banket i buksene hans. Han hadde en ereksjon som pumpet voldsommere enn noen gang, og på veien hjem like etter de hadde gått avgårde måtte han stoppe et skjermet sted og ronke. Han kom etter bare sekunder. Han hadde fått se under kjolen hennes, og den deilig runde baken hennes sto friskt i minnet der han eksploderte over en trestamme. Synd eller ei, den kvelden ronket han så mye at selv fanden ville blitt forlegen. Neste dag ventet han på fortsettelsen, og den kom. Hun løftet kjolen sin igjen, og denne gangen hadde hun ikke på seg noe under. Hun bøyde seg svakt fremover, så han kunne få et lite glimt av fitta hennes. Han sverget på at han kunne se den glinse. Hun var kåt. Overklassepiken med det beskyttede livet var så sprengkåt at hun måtte blotte seg for Marius for å få et seksuelt utløp. Alt han ville var å ta på henne, men han var redd for at det ville ta slutt om han nærmet seg. Han måtte vente.

Vente og vente og vente

Dagene gikk, og hun ble mer og mer vågal. Hun sto der med baken bar, lent fremover og tok på seg selv mens han så på - alt i disse to minuttene faren var borte, tredve meter nedenfor for å mate endene. Hun fingret seg selv for ham, banket fingrene inn i seg selv, og han kunne se det formelig rant av henne. Hun hadde fortsatt ikke snudd seg mot ham en eneste gang. Det var som om hun hadde øyne i nakken, at hun bare visste at han satt og nøt det. Etterhvert ble Marius modigere også. Han begynte å ronke mens han så på henne. Der, på parkbenken, fikk han pikken ut av buksa så fort far var ute av syne - og begynte å pumpe seg selv mens han så på henne. Det gikk fort hver gang. De to minuttene var nok - og han kom i en herlig orgasme hver eneste dag mens hun sto og lekte med seg selv. Han var sikker på at hun måtte høre det, for han klarte ikke tie stille. Han brummet stille, som menn gjør, mens han så for seg hvordan det ville være å knulle henne bakfra, akkurat her. Etter en periode med åpenlys masturbering fra dem begge, og lyder fra dem begge, begynte jenta å ta noen skritt bakover. Faren var vel så vant med at hun aldri tok øynene fra ham, at ikke han fulgte like godt med lenger. For hver dag som gikk kom hun bare noen ørsmå skritt nærmere, og en dag skjedde det - mens Marius satt der og ventet på at hun skulle blotte seg. Hennes far hadde akkurat gått ned bakken, han fisket ut den bankende kølla si, og kjente glansen gjøre det deilig og fuktig. Hun gjorde ingenting med kjolen sin, men gikk flere skritt bakover enn hun pleide. Veldige mange flere. Og hun stoppet ikke. Ikke før hun sto rett foran ham, fortsatt med ryggen til - og trakk hånden sin bakover for å finne ham. Hun tok det bankende lemmet hans i hånden og ga ham den deiligste håndjobben han kunne forestilt seg. Hun var rask, og hun var dødelig god. Han kom i hånden hennes, kjente eksplosjonen mot håndflaten hennes, og han visste ikke om han skulle unnskylde seg eller om han skulle la det være. Men hun virket ikke å la seg affisere av det. Hun dro hånden til seg, tørket av sæden på innsiden av kjolen og gikk tilbake til stien i tide før faren kom tilbake, og de spaserte videre som om ingenting hadde skjedd.

Hennes tur

Neste dag var det hennes tur, hun rygget mot ham og dro opp kjolen sin, lente seg fremover og Marius satt der med en deilig, rosa og glinsende fitte opp i ansiktet som han hadde hatt lyst på så lenge. Han dro fingrene over leppene hennes, kjente hvor deilig og våt hun var, og kjørte en finger inn i henne. Med den andre hånden lekte han forsiktig med klitten hennes. Han kjente det begynte å skjelve i henne. De hadde liten tid, men han fikk henne til å komme. Det bredte seg en orgasme over henne som et varmt vinterteppe. Hun var tilbake på stien igjen like fort som hun kom, og faren hadde ingen anelse. Til slutt knullet de. Hun nesten løp bakover mot ham hver dag nå, som for å få et ektra sekund å knulle på. Hun satte seg skrevs over ham og pumpet pikken hans så voldsomt at klaskene ga gjenlyd i de omkringliggende trærne. Hun kunne ikke få nok pikk, og slukte ham med en lyst så intens at overklasseskammen kunne kastes på alle dører. Hun var et dyr - og han elsket å knulle henne. Ofte kom de begge to, og de dagene de ikke kom fikk de bare enda mer på lager til neste dag, og ble enda kåtere. Det ble et fast rituale. Far matet endene, mens dattera løp bakover mot benken, Marius fisket ut pikken, hun løftet kjolen, de knullet som vårkåte veps i to minutter, hun snudde seg aldri, ikke en eneste gang - og like fort som det startet, var det over. Det er alltid et sjansespill. Far kan se dem når som helst. Men han har ikke sett dem enda. Og er alt som det skal, så knuller de fortsatt hver dag, og Marius priser seg lykkelig over at han valgte en utdanning som ga meget deilige goder. Én ting har han tenkt seg frem til, som en ekte filosof skal: overklassepikene, som virker så utilnærmelige, sitrer også av kåthet bak fasaden.