Registrer deg gratis nå!

Jeg er en:
videre »

Venner for alltid

Jonas og Emil. De hadde vært bestevenner siden de var små gutter som vokste opp i samme gate. Hang sammen som erteris, helt til de ble tolv. Da skulle Jonas flytte bort, og de kom ikke til å se hverandre så mye lenger. Det var trist for dem begge, men de ble enige om at de alltid skulle være bestevenner, uansett hvor langt fra hverandre de var. Den siste tiden hadde det oppstått noe spesielt mellom dem. Noe ingen av dem kunne sette fingeren på, men de fikk begge en god følelse av hverandre, det hadde de blitt enige om. Og derfor bestemte de seg for å bli blodsbrødre. Det hadde de sett på film at noen gjorde, så de kunne være bestevenner for alltid. En av de siste dagene den sommeren satt de ute ved huskestativet og pirket med en nål de hadde tyvlånt fra mors syskrin. Det gjorde ikke særlig vondt, de prikket et lite hull hver i fingertuppen, en liten dråpe kom til syne, og de fullførte ritualet som om det var det helligste på jord. Nå hadde de knyttet et broderlig bånd som skulle vare livet ut. De gråt litt, det var vondt å vite at de skulle dra fra hverandre - men nå hadde de dette. Beviset. Blodsbrødre

Gjensyn med Emil

15 år senere var det sjeldent Jonas tenkte på sin blodsbror. De hadde vel strengt tatt ikke snakket sammen de siste 14. De eneste gangene Emil dukket opp fra hukommelsen var når han var hjemme hos mor og mimret om gamle dager. Hun spurte stadig om han visste hvordan Emil hadde det, dere hadde et så sterkt bånd, dere to, sa hun - men han visste ikke det. Jonas hadde etterhvert funnet ut at han hadde nok med seg selv. Etter at Emil dro hadde han fått en voksende følelse av at han var annerledes. Og det tok ikke lang tid før han åpent erklærte til verden at han var homofil. Han var stolt som en hane av det, og hadde vært det siden han ytret ordene første gang. I kveld var det guttetur til Oslo. Hele Hønefossgjengen skulle nedover for å se konsert med Fagottkoret, og deretter på Ett Glass for å ta seg en fest, før de overnattet på RICA, hvis de i det hele tatt kom til å sove. De hadde gledet seg i uksevis, og i spissen for det hele sto Jonas. Han hadde ikke vært i byen han kom fra på mange år, og gledet seg til gjensynet med gamletraktene. Bussturen nedover var høylytt og usannsynlig festlig. Godlåt etter godlåt dundret over anlegget, og alkoholkonsumet virket å gå i takt med rytmene. Allerede før konserten begynte var stemningen godt over gjennomsnittlig fnisete - Jonas storkoste seg. Fagottkoret sang slager på slager, Hønefoss-gjengen jublet og klappet, og glade til sinns jobbet de seg mot Ett Glass etter konserten. Noen fra koret var til og med på slep; halvkjendiser med hos Høneslippet - som de kalte seg. Ett Glass var himmelen. God drikke, pene lokaler, en deilig atmosfære, dempet belysning og super musikk. De ordnet seg et langbord, bestilte karafler med vin og pratet og koste seg mens folk kom pøsende på utover de sene timene. Til slutt var det folk overalt. Stående og sittende. Folk danset, ropte, lo. Jonas var i sitt ess, og han var i flørtehumør. Han hadde slengt ut kommentarer hit og dit for å dra inn eventuelle aksjeavkastninger senere, og følte seg i toppform. Han gikk tom for drikke, og gikk mot baren. Det var lang kø, men litt køflørting kom sikkert til å få det til å gå fortere. Han stilte seg strategisk til, der han tenkte at han kom til å bli servert fortest - bak en mørk blond mann i en nydelig blazer. Han hadde et tynt skjerf i halsen, tredagersskjegg og en sveis det virket som om han hadde jobbet med lenge. Jonas tenkte at noen mennesker i verden måtte ha et såkalt ‘gjenkjennelig’ ansikt, for denne karen var det liksom noe kjent med. “Elsker denne låta”, sa Jonas da Kings of Leon la seg som et teppe over lokalet. Mannen med det gjenkjennelige ansiktet snudde seg, og smilte. “Hello, stranger!”, plystret Jonas og lot det ikke være noen tvil om hva han syntes om denne mannen, ei heller at kanskje et lite eventyr på offentlig sted ikke hadde vært å forakte. Mannens ansikt smilte fortsatt, men i en litt forundret manér, blandet med genuin overraskelse. “Stranger? Jeg har kanskje litt mer skjegg nå, men så mye kan jeg vel ikke ha forandra meg, Jonas.” Kjeven til Jonas datt i gulvet. Foran ham sto hans blodsbror, Emil, og han hadde ikke kjent ham igjen. Han kjente så mange følelser på en gang. Han skammet seg, han var glad, han var oppspilt, han var overrasket. Spesielt overrasket over å se Emil her på Ett Glass. Betydde det at…? “Overrasket?”, sa han, som om han visste hva han tenkte på. “Det kan man vel si…” De satte seg ned og snakket om gamle dager, som om det var i går. De snakket om familie, utdanning, venner og fremtidsplaner, og praten satt overraskende løst. Emil var veldig attraktiv, en nydelig mann å se på, men historien deres gjorde det feil å prøve seg her inne. Han inviterte ham tilbake til hotellet, så de kunne prate ordentlig, uten så mye støy rundt seg. Han ble med på det. På hotellrommet delte de en flaske vin Jonas hadde kjøpt for besøkstilfeller.

En dyp lengsel

Han hadde besøk, men ikke det besøket han hadde ventet. De snakket om seg selv, de snakket om hverandre, de snakket om legningen sin og om de hadde visste den gangen. De snakket om det å være blodsbrødre. Det å knytte sterke bånd. De satt nære hverandre, kikket hverandre inn i øynene. Begge to fikk den følelsen de hadde hatt da de var tolv. At dette var noe spesielt. Emil lente seg inn mot Jonas og kysset ham. Et varmt og godt kyss som ville lagt et lag av damp på de fleste speil. Jonas kysset ham tilbake, og sakte men sikkert bygget det seg opp til å bli en tungtpustet affære. De kysset hverandre i halsen, slikket ørene til hverandre, lekte med hverandres tunger. Klærne begynte å komme av, Jonas kysset brystkassen til Emil og de smilte til hverandre. Dette som skulle være en vanvittig tur på byen, kanskje et kjapt ligg eller en sugejobb på dassen av en eller annen fremmed kar hadde utviklet seg til å bli… fint. Alt var bare fint. Ingen av dem sa noe, og begge var forsiktige. Det var noe veldig sensuelt over det, da Emil satte seg ned på knærne foran Jonas som satt på sofaen, og trakk ned underbuksene hans. Pikken hans var allerede god og stiv, og fant veien kjapt til Emils tunge. Han runket ham deilig og sakte mens han lekte med tuppen hans med tungen. Jonas holdt hodet til Emil og klynket, det sitret i hele kroppen hans. Han trakk ham opp til seg, og ba ham stå i sofaen. Han gjorde det, og Jonas hadde pikken hans i rett høyde. Han satte seg godt opp og ga ham en våt og deilig sugejobb. Emil sto med bøy i knærne, han kunne knapt holde seg selv oppe. De satt ved siden av hverandre og ronket hverandre mens de kysset lidenskapelig. De brukte masse spytt, så det var vått og deilig, og de brukte god og lang tid på hverandre. Etterhvert kom glidemiddelet frem, og det var ingenting dirty eller voldsomt i det. Forsiktig og kjærlig jobbet Emil seg inn i Jonas og fant en rytme de begge nøt. Med deilige, lange og gode støt knullet de hverandre der på sofaen på hotellrommet, pustet tungt og kjente hverandre jobbe i samme tempo. Jonas holdt godt fast i sofaryggen, og Emil holdt godt hoftefest på Jonas. Tempoet økte, og pusten ble tyngre. Jonas runket seg selv mens han ble knullet bakfra, hardt nå. Mer brutalt, det lå en orgasme i luften. Emil trakk seg ut, og Jonas snudde seg raskt. Emil runket seg selv hardt og kom over brystkassen til Jonas. Masse deilig, varm sæd som rant nedover ham. Han ble enda nærmere bristepunktet av det selv, og lot Emil ta over. Emil la leppene over pikken hans og sugde tuppen hans mens han dro i ham med harde støt. Jonas eksploderte i munnen på Emil, og stønnet. Emil smilte, svelget og satte seg ved siden av ham. Begge to begynte å le. Den mest absurde situasjon hadde blitt enda mer absurd. De klarte ikke slutte. “Blodsbrødre, ja.”, lo Jonas. “Jeg tror vi kan legge flere væsker til den lista nå.”, lo Emil, og begge visste at de hadde funnet tilbake til noe de hadde lengtet etter lenge.

Flere erotiske noveller: