Registrer deg gratis nå!

Jeg er en:
videre »

En hard marsj

forfatter: Amalie Jørgensen

''Fremad marsj!'', ropte en av sersjantene våre, og hele troppen begynte med en gang å gå i takt fremover, til et sted vi ikke ante hvor det befant seg. Jeg var 19 år, og hadde kun ett par dager før hadde jeg ufrivillig blitt kalt inn til soldatenes rekker. Ikke hadde jeg noen aning om hva som ventet foran oss, det eneste jeg visste var at voksenlivet var frarøvet meg, og erstattet meg med sjefer som var ti ganger verre enn ''slavelivet'' jeg hadde forlatt hjemme. Enkelt husarbeid virket ikke lengre så ille som jeg mente det var, i forsvaret måtte vi vaske rommet vårt hver morgen, helg eller ikke. Mens vi marsjerte tenkte jeg ofte på hvor fantastisk godt jeg fantastisk jeg egentlig hadde det hjemme hos mor, men som vi ofte sa i forsvaret; ''ingen kjære mor''. Det var her gutter ble menn, så jeg bestemte meg for å ta det hele som en utfordring, en utfordring jeg hadde planer om å mestre. Dagen før hadde vi møtt soldater som hadde fullført sin siste dag i førstegangstjenesten, og jeg var fast bestemt for å stå hvor de sto ett år frem i tid. Vi marsjerte i over fire timer, med både full pakksekk og våpenet vårt hengende over skulderen. Ingen av oss visste hva som ventet oss, det eneste vi visste var at ingen av oss kom til å like det. Prat var ikke tillatt mens vi marsjerte, men jeg visste hva alle og enhver tenkte. De ville tilbake til rommet sitt, hvor sjokolade, brus og Internett ventet på oss. Jeg var så heldig å marsjere bak en av de kvinnelige soldatene i troppen vår, og synet på rumpen hennes var nok motivasjon for meg. De kunne jo ikke presse oss for hardt på en av de første dagene, tenkte jeg mens vi gikk lengre innover i skogen. Jeg var stasjonert på Bardufoss, et lite tettsted i Nord-Norge, så det var ikke mye annet enn skog å se, spesielt siden vi befant oss fire timer til fots unna leiren vår. Siden vi hadde gått fire timer vekk fra leiren visste vi at minst fire timer til ventet oss når vi skulle tilbake, så jo lengre inn vi gikk, jo mindre motiverte ble vi. Plutselig fikk vi beskjed om å stoppe, og alle måtte ned mot bakken og ta armhevinger. Jeg fikk en dårlig følelse, jeg var bedre trent enn de fleste, men jeg visste at det nå kom til å bli fysisk hardt de neste timene.førstegangstjenesten

Første dagene

Vi gjorde de ene øvelsene etter de andre, og alle var uten tvil siktet mot å gjøre oss så utmattet som mulig. Det var mange som aldri hadde trent en dag før i troppen vår, så jeg var heldigvis ikke den verste, men det kom til å bli hardt uansett. Vi gjorde slike øvelser i rundt en time før vi fikk beskjed om å marsjere tilbake til leiren. Alle ble glade, vi hadde mye marsjering foran oss, men vi visste i det minste hvor lenge vi hadde igjen. Det verste med det hele var å ikke vite når det hele kom til å ende. Jeg fantaserte mye om at en buffé av hamburgere ventet på oss når vi kom fram, men jeg var fullstendig klar over at det var kun ønsketenking fra min side. Mange av de gamle soldatene fortalte oss at det var en overraskelse som ventet på oss inne i skogen, men vi fant ut i ettertid at det mest sannsynlig var et triks for å lure oss nye innkallinger. Mens vi gikk tilbake havnet jeg nok en gang bak denne kvinnelige soldaten, og skitne tanker raste gjennom hodet mitt mens jeg stirret på den fantastiske bakdelen på en jente som ikke kunne være mer enn 18-19 år gammel. Jeg var uten tvil opphisset, men samtidig så sliten at jeg umulig kunne tenke på annet enn sengen min. Tankene om livet før forsvaret raste i hodet mitt mens vi gikk i mørket, og jeg så på livet før forsvaret på en helt annen måte. Sove lenge, ikke vaske rommet hver morgen, sove alene, være min egen sjef, hele livet mitt var plutselig forandret. Vi kom endelig frem, og alle og en hver gikk rett til sengs, de aller fleste dusjet ikke engang. Neste dag fikk vi alle utdelt stillinger, og jeg var så heldig å få en lukrativ jobb hvor jeg fikk ansvaret med å holde en av kasernene fulle av såpe, toalettpapir og lignende. En forholdsvis enkel jobb, men kjedelig til tider. Heldigvis slapp jeg pliktene som de aller fleste andre måtte forholde seg til. Det eneste jeg måtte gjøre var å stille ett av rommene til inspeksjon til en av de kvinnelige sersjantene. Det var ikke noe jeg ikke likte å gjøre, men må man så må man, tenkte jeg mens jeg gjorde rommet klart. Det verste med det hele var å stille rommet klart til inspeksjon, det betyr at jeg måtte stå utenfor døren og stille rommet til den sersjanten som kom. Denne gangen var det en av de kvinnelige sersjantene som kom, og for å være helt ærlig hadde jeg mange skitne tanker om disse jentene. De var kun ett par år eldre, og selv om de var sjefene våre var det ikke vanskelig å forestille dem nakne. I forsvaret er det mest menn, så vi ble ganske fort opptatte om de få kvinnelige sjelene i leiren.

Sex med sersjant Larsen

Sersjant Larsen kom inn på rommet, og stakk hånden med en gang under sengen for å sjekke om det var støv der. Det var det, så med en streng tone ba hun meg om å stille det samme rommet til inspeksjon klokken ni på kvelden. Det betydde med andre ord at jeg kom til å bruke hele dagen på å vaske rommet klart til senere på kvelden, og det var akkurat det jeg gjorde. Jeg skrubbet og vasket hele rommet rent, så rent at jeg bokstavelig talt ikke hadde brydd meg om å spise rett fra gulvet. Klokken ble ni på kvelden, og det var klart for å stille rommet klart til inspeksjon. Sersjant Larsen kom omsider til rommet for og igjen inspisere, og jeg sto i kjent 'giv akt' stil utenfor døren. Hun kom helt inntil meg, og jeg sa som kjent ''Rekrutt Hansen stiller rom 302 klar til inspeksjon!''. Hun kom inn, og det første hun gjorde var å sjekke stedet under sengen som hun hadde kontrollert tidligere! 100% rent! Hun fortsatte så med å gå rundt i rommet å sjekke hver lille plass for støv og skitt, og heldigvis fant hun ikke ett eneste støvkort. Jeg trodde at hun ikke kom til å finne noe, men så gjorde hun et triks som jeg aldri hadde sett før. Hun slo av lysbryteren og sjekket støvet på kanten på bryteren, som eller ville vært skjult når lyset var på. Jeg regnet med at jeg måtte stille rommet til inspeksjon på nytt. Det skjedde overhodet ikke! Hun låste døren bak meg og ba meg kle av meg buksen. Jeg ble sjokkert, men gjorde som hun sa. Hun stirret pikken min i senk, og jeg ble hard med en eneste gang. Hard og redd, for å si det mildt. Hun ba meg så om å trekke boxershortsen av meg, noe jeg aldri hadde trodd hun skulle si, selv om hun allerede hadde bedt meg om å kle av meg buksen. Nok en gang gjorde jeg som hun sa. Med en gang stilte hun seg foran meg, bøyde seg ned, og begynte å suge pikken min, som nå var bankende hard. Hun stakk den helt inn i halsen, og hver gang var jeg kom noen sekunder unna å sprute munnen hennes full. Hun ba meg så om å legge meg ned, slik at hun kunne sitte på ansiktet mitt. Det var klart at hun var litt sadistisk, og at hun elsket å ha kontroll, så jeg gjorde ingen motstand. Jeg la meg ned, og etter hun hadde kledd av seg den kamuflasjefargede buksen og undertøyet satte hun seg ned på ansiktet mitt. Hun var ekstremt våt, og jeg ble søkkvåt i ansiktet mens jeg prøvde å stikke tungen min så langt inn i henne som jeg klarte. Pikken min var nå hardere enn den noen gang hadde vært før, og jeg ventet kun på at hun skulle sette seg på pikken min. Det var akkurat det hun gjorde like etterpå. Fitten til sersjanten, eller sjanten, som vi kalte henne, var søkkvåt, og strammere enn jeg noen gang har kjent. Hun hoppet opp og ned på pikken min, og det tok ikke lang tid før jeg kjente at jeg var på tur å sprute inn i sersjanten min. Jeg vurderte å fortelle henne at jeg var på tur til å få orgasme, men jeg bestemte meg for å ikke fortelle henne det, i frykt for at hun kom til å be meg om å trekke ut. Heldigvis elsket hun det når hun så på ansiktet mitt at jeg var på tur til å komme, så jeg endte opp med å sprute henne full. For å si det mildt; jeg likte førstegangstjenesten etter denne kvelden.

Flere erotiske noveller: