Registrer deg gratis nå!

Jeg er en:
videre »

Sent jobbing

Klokken var ett på natten. Det var en sånn stillhet i rommet som gjør at hjerteslag og lyden fra den lille vifta i taket slår seg sammen til et tungt drønn. For n’te gang satt vi i motsatt ende av rommet fra hverandre. Vi ga vel egentlig ikke noe tegn til hverandre om at vi innså den andres eksistens. Hun og jeg hadde jobbet sammen i over et år nå, og jeg var fortsatt ikke sikker på om hun visste hva jeg het. Det var ikke fordi hun var kulere enn meg, eller noe sånt. Neida, hun var en skikkelig nerd, akkurat som meg. En nerd som fikk en telefon sent en lørdagskveld om å komme og fikse en ødelagt server. En nerd, akkurat som meg, som ikke hadde noe bedre fore på lørdagskveldene. Noen ting delte vi. Et stille bånd bare to mennesker i samme båt kan dele. Vi kom på jobb rundt midnatt. Jeg la merke til med en gang at hun hadde gjort seg klar for senga. Det rødlige håret hennes var satt opp i en sånn bibliotekarknute på toppen. Eller, det vil si, håret hennes var litt rart - det var liksom litt for krøllete og rotete til å bli i den knuten, så det stakk hår ut både her og der. Hun hadde på seg en stor, rosa t-skjorte. Den så veldig gammel ut. Utvaska. En sånn t-skjorte hun antagelig hadde brukt som pyjamas over veldig lang tid. Den var såpass slitt at den var blitt tynn, og jeg kunne se at ikke hun hadde på seg noe under t-skjorten. Da jeg så det, klarte jeg ikke si hei til henne engang. Nerd

Nerds på jobb

Jeg hadde på meg en stripete skjorte, knappet helt opp. Mamma kjøpte den til meg. Jeg bor med henne. Hun forteller meg at jeg alltid må kle meg riktig, i tilfelle jeg møter noen. Jeg klarer vel ikke si nei til damer. Uansett; hun heter Andrea. Jenta jeg jobber med altså, ikke mamma. Mamma heter Nina, men jeg tviler på om noen bryr seg om det. Andrea, altså. Andrea er ikke det man vanligvis ville kalt vakker. Du ville nok aldri sett henne på forsiden av et eller annet manneblad. Eller kvinneblad, for den saks skyld. Kanskje et datablad, om noe. Men for meg er hun nydelig. Spesielt akkurat nå. Hun sitter foran den store skjermen der borte, jeg tror hun defragmenterer noe, for det lyser blått. Den blå skjermen lyser opp ansiktet hennes, og håret hennes, og den utvaska rosa t-skjorten, og i kombinasjon med hverandre får hun et slags lavendelskinn. Det er pent å se på. T-skjorten hennes er så tynn at, hvis jeg fokuserer ordentlig, så kan jeg se konturene av brystvortene hennes. Den mørke ytterste ringen, liksom. De er større enn jeg hadde forestilt meg. Ikke at jeg sitter og forestiller meg brystvortene hennes hele tiden. Kanskje noen ganger. Men i kveld er alt annerledes. Jeg kan se at hun stirrer tilbake på meg i refleksjonen fra skjermen. Jeg rødmer så intenst at jeg tror jeg er i ferd med å få astmaanfall. Jeg tar et drag av inhalatoren min, bare for å være på den sikre siden. Hun reiser seg og går mot der jeg sitter. Jeg stirrer så hardt jeg kan på min egen skjerm. Jeg har vel ikke gjort noenting. Jeg kjører ping på flere maskiner i nettverket for å se hvor problemet ligger. Hun ser over skulderen min, og foreslår at jeg rebooter hele systemet. Jeg kan lukte parfymen hennes. Det lukter som en hel eng av roser. Eller åker. Eller hvor enn de vokser. Idet hun snakker legger hun hånden sin på skulderen min. Jeg kjenner kroppsvarmen hennes bore seg gjennom 40% bomull og 60% polyester. Buksene mine strammer seg. Stolen knirker. “Ikke vær så skvetten, Endre”, hvisker hun. Stemmen hennes er helt perfekt. “Tror du ikke jeg legger merke til hvordan du ser på meg?”, spør hun. Jeg har så lyst til å svare henne, jeg har lyst til å synge en vakker serenade rett opp i ansiktet på henne, hylle hennes skjønnhet, men musklene mine vil ikke - kjeven min har låst seg. “Hva ville du sagt om jeg ba deg ta meg her og nå, omkranset av mangfoldige terabytes av minne?” Med de ordene våkner en ukjent side av meg, og jeg reiser meg opp. Jeg snur meg mot hennes våte lepper, pumpende brystkasse og vitende øyne, for hun vet at jeg skal ligge med henne nå, som ingen har ligget med henne før. Her, på det kalde gulvet, skal vår varme elskov smelte gjennom alt av brannmurer og by på noe nytt, noe farligere, men mer fantastisk. Jeg tar tak rundt livet hennes, og kysser henne. Jeg er litt ivrig, så jeg glemmer at jeg har brillene på. De kommer litt i veien, og vi fniser begge av det. Jeg tar dem av, og prøver igjen. Tar tak rundt livet hennes, og kysser henne. Denne gangen går det bedre. Hun har deilige, fuktige lepper sender en varm og god følelse gjennom meg. Buksene er fortsatt like trange, og det har hun allerede merket. Hun stryker en hånd over buksene mine, som for å sjekke hvor klar jeg er. Jeg har aldri vært klarere. Jeg lener henne inn mot arbeidspulten, tar av henne t-skjorten. Jeg hadde rett. Ingenting under, annet enn deilig duvende bryster med mørke brystvorter som allerede er stive av kåthet. Jeg tar et godt tak i dem, og løfter dem - godt over en håndfull av mykt og stramt. Hun knepper opp skjorten min, alle tretten knappene, mens jeg trekker tungen over brystvortene hennes, kjenner hvordan de vokser seg enda hardere i munnen min. Jeg føler jeg har god kontroll på dette, at jeg står utenfor meg selv og er den populære sex-maskinen jeg alltid har hatt lyst til å være. Hun har kneppet opp skjorten min, den er av, og hun knepper videre. Hun knepper opp knappene i buksene mine. Alle fire. Og uten å dvele ved det, begynner hun å dra dem av. Jeg vil ikke være noe dårligere, så jeg drar hennes ned også. Hun har ingen knapper, så for meg er det, matematisk sett, enklere. Når buksene er av dytter hun meg bakover. Vi er begge i underbuksene våre, og jeg står midt på gulvet foran henne. Hun tar et godt tak i ballene mine med venstre hånd, og kysser brystkassen min. Med høyre hånd tar hun underbuksen av meg. Jeg føler meg forsvarsløs og fri, som en maskin midlertidig uten virusprogram. Kjønnet mitt slår i hånden hennes, det pulserer, der jeg står med underbuksene langs anklene. Hun napper forsiktig i meg, det er så vått der nede at det ikke finnes motstand lenger. Alt kjennes som en deilig, flytende bevegelse. Hun dytter meg videre bakover til jeg faller ned i den store kontorstolen. Den svarte skinnstolen. Jeg kjenner jeg klistrer meg fast så fort jeg treffer skinnet, jeg er svett av opphisselse. Hun setter seg skrevs over meg, trekker trusen til siden og fører meg inn i seg med en lang, legato håndbevegelse. Så gynger hun. Gynger på lemmet mitt i små, korte bevegelser med hoftene. Så blir de lengre og lengre, disse bevegelsene, og mykere og mykere. Hodet hennes går bakover. Hun sitter med hodet bakover, åpen munn, puppene deisende mot ansiktet mitt og rir meg, hardere og hardere. Jeg føler jeg må klype meg selv i armen der jeg sitter, jeg fatter ikke at det skjer, men samtidig har jeg ikke tid til det om jeg skal henge med i svingene, for det går unna og det kjennes ut som om jeg er nære ved å komme. Hun gjør ekstreme bevegelser med hoftene nå, rir meg som et dyr, hun leker med klitorisen sin med venstre hånd, brystene sine med høyre hånd, og jeg rekker akkurat å tenke at det er jammen godt denne stolen står på en sklisikker matte før hele kroppen hennes knytter seg i en lang og intens orgasme. Jeg er nære jeg også, så jeg løfter henne av meg, setter henne på stolen og står foran henne og runker. Ser på puppene hennes, på fitta hennes som glinser av lykke - og nå trekker jeg også hodet bakover, og samler alle mine krefter i et siste drag som sender millioner av lykkepiksler gjennom kroppen og ut over ansiktet hennes. Hun tar imot med åpen munn, og jeg rister av adrenalin og testosteron og gudene vet hva. Et av hjulene på stolen har falt av, på gulvet bak oss ligger det en X og en Alt; knapper fra keyboardet hun satt på tidligere - hun har et tastatur tatovert inn på rompeballene. Mer nerdete blir det ikke, og mer perfekt blir det ikke for meg. Jeg håper vi får en lørdagstelefon igjen om ikke så lenge. Nerdenes himmel er nær.

Flere erotiske noveller: